Kategorisert | Country | Musikk

David Allen Coe – Once Upon A Rhyme (1974 Columbia)

Ikke et stygt ord om Willie Nelson, Waylon Jennings eller Johnny Cash men det var David Allan Coe fra Akron, Ohio som var en ekte ”outlaw”.Willie Nelson røykte kanskje en joint i det Hvite Hus men DAC ville aldri ha kommet over terskelen med låttitler som: ”Nigger Fucker”, ”Pussy Whipped Again”, ”Cum Stains on the Pillow” og ”Don’t Bite the Dick.” Han så ut som en blanding av Sputnik, Hårek og Elvis på sitt mest degenererte.

Fra han var ni var han på kant med loven og det meste av ungdommen tilbrakte han i Ohio State Penitentiary. Han slapp ut i 1967, 28 år gammel med kroppen full av dårlige tatoveringer og hodet proppet med gode sanger og historier. Ferden gikk videre til Nashville i sin kombinerte hus- begravelsesbil. Men det var ikke lett å slå igjennom for en mann som opptrådte i Mel Tillis gamle paljettdekorerte sceneklær og en Lone Ranger maske, men The Mysterious Rhinestone Cowboy gjorde seg bemerket ved å skrive gode låter. Tanya Tucker fikk en hit med “Would You Lay with Me (in a Field of Stone)” og Johnny Paycheck sendte “Take This Job and Shove It” til tops på listene. Hans fjerde album ”Once Upon a Rhyme” fra 1974 er min favoritt, her har han blandt annet med seg Charlie McCoy på munnspill, Buddy Spicher fiolin og madolin, Reggie Young gitar og Pete Drake på steelgitar. Dette er en plate som viser en fullt utviklet låtskriver og artist som leverer sanger som er hugget i stein for evigheten. Det er ektefølte sanger om levd liv, sammen med låter som spiller på de fleste country klisjeene med mødre, tog, fengsel, alkohol, død og katastrofer.

Liker du Merle Haggard vil dette være midt i blinken for deg.

Tagget med:

This post was written by:

- who has written 106 posts on MusikBloggNo.

Platearbeider

Contact the author

Legg igjen en kommentar på artikkelen

Heng på

@musikkfilmbibl