Arkiv | Tagget med "Shin Joong Hyun"

ShinJoongHyun12

Filmen Tarantino ennå ikke har lagd

ShinJoongHyun12

 

I en drøm åpnet jeg hodet til Quentin Tarantino. Snek meg inn. Og hacket hjernen for å få ham til å finne Shin Joong Hyuns The Man Who Must Leave.

 

En drøm

Da jeg åpnet øynene kjente jeg at øyehulene var for små.

Jeg hadde en iPad i fanget, og i den blanke skjermen så jeg speilbildet av et ansikt. Det stirret intenst tilbake mellom fingrene som hoppet klossete frem og tilbake på tastaturet – som om jeg sendte viljekraft helt ned i fingertuppene til de langsomt men sikkert skrev:

the man who must leave

Langefingeren og pekefingeren på høyre hånd dannet en spisepinne rundt pekefingeren på venstre. Og da huden kom helt inntil bokstavene hørte jeg dette:

 

Etter 7 minutt og 45 sekund tok noe kontroll over leppene og “Oh, motherfucka! That’s the fucking song, man! That’s the goddamn motherfucking song, fuckers!”

Leppene bølget seg entusiastisk rundt kraftuttrykkene som nesten dro meg ut av hodet. Men jeg hadde fremdeles kontroll over en av tankeleppene som sendte ut et langt, luftig spørsmålstegn, og så et “Kem e du?”, “Kem e eg?”. “Me? Are you talking to me? I’m Quentin fucking Tarantino. Who the fuck are you? And what the FUCK are you doing in my b-fucking-ody?!” Det siste kraftuttrykket ble skutt ut av munnen som et prosjektil, og som en tolkning av ordene vi hadde knotet frem på skjermen ble jeg blåst ut av de trange øyehulene, og åpnet lokkene over mine egne.

Jeg våknet.

 

Filmen Tarantino ennå ikke har lagd

I drømmen hadde jeg altså åpnet hodet til Tarantino. Sneket meg inn. Og hacket hjernen for å få ham til å finne Shin Joong Hyuns The Man Who Must Leave. Kvelden før drømmen, da jeg hørte sangen for første gang, hadde jeg nemlig vært besatt av tanken på at dette er den perfekte sangen til en av filmene han ennå ikke har lagd. Han kunne til og med stjålet tittelen. Og sangen er så episk at man aner konturene av filmen. For i Tarantinos filmer er likesom musikken en integrert del av livet som presenteres.

One of the things I do when I’m starting a movie, when I’m writing a movie or when I have an idea for a film is, I go through my record collection and just start playing songs, trying to find the personality of the movie, find the spirit of the movie. Then, “BOOM!”, eventually I’ll hit one, two or three songs, or one song in particular. – Quentin Tarantino

 

Den mørke, psykedeliske introen er som skapt til råskapen i Tarantinos filmer. Men så, etter 1 minutt og 42 sekund begynner ting å roe seg. Og ved 2.09 tar sangen en overraskende vending som er akkurat så cheezy at osten ville smeltet til den svette miksen av humor og reinspikka kulhet som bare Tarantino klarer å mane frem.

 

 

Så om du leser denne artikkelen, og kjenner Quentin Tarantino, må du tipse ham om Shin Joong Hyun og The Man Who Must Leave.

 

PS:

Litt info om Shin Joong Hyun:

Hyun ble født i Seoul i Sør-Korea i 1938. Han var en fremragende gitarist. Og som låtskriver og produsent var han en av de viktigste aktørene innen utviklingen av Sør-Koreansk pop og rock på 60- og 70-tallet. Etter Koreakrigen, på midten av 50-tallet, startet Hyun karrieren med å spille for stasjonerte amerikanske soldater. Stilen hans ble derfor påvirket av amerikansk pop og rock.

Les mer på Wikipedia eller Light in the Attic (som har gitt ut antologien Beautiful Rivers and Mountains: The Psychedelic Rock Sound of South Korea’s Shin Joong Hyun 1958-74)

Publisert under Film, Filmmusikk, Musikk, Pop, Psykedelia, Psykedelisk, RockKommentarer (0)


Heng på

@musikkfilmbibl